Søk etter interaksjoner med virkestoff eller nøkkelord
Oppførte legemidler er en veiledning og anses ikke som en fullstendig liste over alle mulige legemidler som kan interagere med PAXLOVID®. Helsepersonell bør konsultere passende referanser for omfattende informasjon. For spørsmål eller ytterligere informasjon, vennligst kontakt Pfizer kundeservice telefon: +47 67 52 61 00.
Type something
Din forespørsel kan kreve ytterligere undersøkelse. Denne listen er ikke fullstendig.
Hvis spørsmålet ditt ikke har blitt besvart, vennligst se gjennom hele preparatomtalen her eller kontakt Pfizer kundeservice telefon: +47 67 52 61 00
Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
| Legemiddelgruppe | Legemiddel (AUC-endring, Cmax-endring) | Kliniske kommentarer |
| Alfa-1- adrenoreseptor- antagonist | ↑alfuzosin ↑tamsulosin |
Økt plasmakonsentrasjon av alfuzosin kan føre til alvorlig hypotensjon og er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). Tamsulosin metaboliseres i stor grad, hovedsakelig av CYP3A4 og CYP2D6, som begge blir hemmet av ritonavir. Unngå samtidig bruk med Paxlovid. |
| Amfetamin-derivativer | ↑amfetamin | Ritonavir administrert ved høy dose i samsvar med tidligere bruk som et antiretroviralt middel hemmer trolig CYP2D6 og forventes derfor å øke konsentrasjonen av amfetamin og amfetaminderivater. Det anbefales å overvåke bivirkninger nøye når disse legemidlene administreres samtidig med Paxlovid. |
| Analgetika | ↑buprenorfin (57 %, 77 %) ↑fentanyl ↑oksykodon ↓metadon (36 %, 38 %) ↓morfin ↑petidin ↓piroksikam |
Økningene i plasmanivået til buprenorfin og aktive metabolitter førte ikke til klinisk signifikante farmakodynamiske endringer i en populasjon av opioidtolerante pasienter. Justering av buprenorfindosen er derfor muligens ikke nødvendig når disse to legemidlene gis samtidig. Ritonavir hemmer CYP3A4 og forventes derfor å øke plasmakonsentrasjonen av disse narkotiske analgetika. Hvis samtidig bruk med Paxlovid er nødvendig, vurder en dosereduksjon av disse narkotiske analgetika samt nøye overvåking av terapeutisk effekt og bivirkninger (inkludert respirasjonsdepresjon). Se respektive preparatomtaler for mer informasjon. På grunn av induksjon av glukuronidering kan økt metadondose være nødvendig når det blir administrert samtidig med ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker. Dosejustering bør vurderes på bakgrunn av pasientens kliniske respons på metadonbehandlingen. Morfinnivået kan bli redusert på grunn av induksjon av glukuronidering ved samtidig administrering av ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker. Samtidig administrering kan føre til økte eller forlengede opioideffekter. Dersom samtidig bruk er nødvendig, vurder å redusere petidindosen. Overvåk for respirasjonsdepresjon og sedasjon. Redusert eksponering for piroksikam grunnet Paxlovids CYP2C9-induksjon. |
| Legemiddel mot angina | ↑ranolazin | Konsentrasjonen av ranolazin forventes å øke fordi ritonavir hemmer CYP3A. Samtidig administrering av ranolazin er kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Antiarytmika | ↑amiodaron, ↑flekainid ↑digoksin ↑disopyramid ↑dronedaron, ↑propafenon, ↑kinidin |
På grunn av risikoen for vesentlig økning i eksponeringen for amiodaron eller flekainid, og dermed av relaterte bivirkninger, bør samtidig bruk unngås med mindre tverrfaglig samarbeid kan sikre god veiledning. Denne interaksjonen kan skyldes at ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker modifiserer P-gp-mediert effluks av digoksin. Konsentrasjonen av digoksin forventes å øke. Hvis mulig, overvåk digoksin-konsentrasjonen samt sikkerhet og effekt av digoksin. Ritonavir kan øke plasmakonsentrasjonen av disopyramid, noe som kan føre til økt risiko for bivirkninger som hjertearytmi. Det skal utvises forsiktighet, og overvåking av terapeutisk konsentrasjon av disopyramid anbefales om dette er mulig. Samtidig administrering av ritonavir vil sannsynligvis føre til økt plasmakonsentrasjon av dronedaron, propafenon og kinidin og er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3). |
| Antiastmatika | ↓teofyllin (43 %, 32 %) | På grunn av induksjon av CYP1A2 kan høyere dose av teofyllin være nødvendig ved samtidig administrering av ritonavir. |
| Legemidler mot kreft | ↑abemaciklib ↑afatinib ↑apalutamid ↑ceritinib ↑dasatinib, ↑nilotinib, ↑vinblastin, ↑vinkristin ↑enkorafenib ↑ivosidenib ↑enzalutamid ↑fostamatinib ↑ibrutinib ↑neratinib ↑venetoklaks |
Serumkonsentrasjonen kan øke fordi ritonavir hemmer CYP3A4. Samtidig administrering av abemaciklib og Paxlovid bør unngås. Hvis samtidig administrering ikke kan unngås, se preparatomtalen til abemaciklib vedrørende anbefalinger for dosejustering. Overvåk pasienten med tanke på bivirkninger relatert til abemaciklib. Serumkonsentrasjonen kan øke på grunn av hemming av brystkreftresistent protein (BCRP) og akutt hemming av P-gp via ritonavir. I hvor stor grad AUC og Cmax øker, avhenger av tidspunktet for administrering av ritonavir. Det skal utvises forsiktighet ved administrering av afatinib med Paxlovid (se preparatomtalen til afatinib). Overvåk pasienten med tanke på bivirkninger relatert til afatinib. Apalutamid er en moderat til sterk CYP3A4-induktor og kan føre til redusert eksponering for nirmatrelvir/ritonavir og potensielt tap av virologisk respons. Dessuten kan serumkonsentrasjonen av apalutamid øke ved samtidig administrering av ritonavir, og dette kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert anfall. Samtidig bruk av Paxlovid og apalutamid er kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). Serumkonsentrasjonen av ceritinib kan øke fordi ritonavir hemmer CYP3A og P-gp. Det skal utvises forsiktighet ved administrering av ceritinib med Paxlovid. Se preparatomtalen til ceritinib vedrørende anbefalinger for dosejustering. Overvåk pasienten med tanke på bivirkninger relatert til ceritinib. Serumkonsentrasjon kan øke ved samtidig administrering med ritonavir, og dette kan føre til økt forekomst av bivirkninger. Serumkonsentrasjonen av enkorafenib eller ivosidenib kan øke ved samtidig administrering av ritonavir, og dette kan øke risikoen for toksisitet, inkludert risikoen for alvorlige bivirkninger som forlenget QT-intervall. Unngå samtidig administrering av enkorafenib eller ivosidenib. Hvis nytten oppveier risikoen og ritonavir skal brukes, skal pasienten overvåkes nøye med tanke på sikkerheten. Enzalutamid er en sterk CYP3A4-induktor, og dette kan føre til redusert eksponering av Paxlovid, potensielt tap av virologisk respons og mulig resistens. Samtidig bruk av enzalutamid med Paxlovid er kontraindisert (se pkt. 4.3). Samtidig administrering av fostamatinib og ritonavir kan øke eksponeringen for fostamatinib-metabolitten R406, som kan føre til doserelaterte bivirkninger som levertoksisitet, nøytropeni, hypertensjon eller diaré. Se preparatomtalen til fostamatinib vedrørende anbefalinger for dosereduksjon hvis slike tilfeller oppstår. Serumkonsentrasjonen av ibrutinib kan øke fordi ritonavir hemmer CYP3A, noe som fører til økt risiko for toksisitet, inkludert tumorlysesyndrom. Samtidig administrering av ibrutinib og ritonavir bør unngås. Hvis nytten oppveier risikoen og ritonavir skal brukes, skal ibrutinib-dosen reduseres til 140 mg, og pasienten skal overvåkes nøye med tanke på toksisitet. Serumkonsentrasjonen kan øke fordi ritonavir hemmer CYP3A4. Samtidig bruk av neratinib og Paxlovid er kontraindisert på grunn av muligheten for alvorlige og/eller livstruende reaksjoner, inkludert levertoksisitet (se pkt. 4.3 i SPC). Serumkonsentrasjonen kan øke fordi ritonavir hemmer CYP3A, og dette fører til økt risiko for tumorlysesyndrom ved oppstart av behandlingen og under opptitrering og er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC og preparatomtalen til venetoklaks). For pasienter som har fullført opptitreringen og er på en fast daglig dose av venetoklaks, skal venetoklaks-dosen reduseres til 100 mg eller mindre (eller med minst 75 % hvis den allerede er modifisert av andre årsaker) ved bruk sammen med sterke CYP3A-hemmere. |
| Antikoagulantia | ↑apiksaban ↑dabigatran (94 %, 133 %)* ↑rivaroksaban (153 %, 53 %) warfarin, ↑↓s-warfarin (9 %, 9 %), ↓↔r-warfarin (33 %) |
Kombinert P-gp og sterke CYP3A4A-hemmere øker nivået av apiksaban i blodet og øker risikoen for blødning. Doseringsanbefalinger for samtidig administrering av apiksaban og Paxlovid avhenger av apiksabandosen. . Ved apiksabandoser på 5 mg eller 10 mg to ganger daglig skal apiksabandosen reduseres med 50 %. Hos pasienter som allerede tar 2,5 mg apiksaban to ganger daglig, skal samtidig administrering med Paxlovid unngås. Samtidig administrering av Paxlovid forventes å øke dabigatran-konsentrasjonen, noe som fører til økt blødningsrisiko. Reduser dabigatran-dosen, eller unngå samtidig bruk. Hemming av CYP3A og P-gp fører til økt plasmanivå og farmakodynamiske effekter av rivaroksaban, og dette kan føre til økt blødningsrisiko. Bruk av Paxlovid anbefales derfor ikke hos pasienter som får rivaroksaban. Induksjon av CYP1A2 og CYP2C9 fører til redusert nivå av R-warfarin, mens kun en liten farmakokinetisk effekt på S-warfarin observeres ved samtidig administrering med ritonavir. Redusert nivå av R-warfarin kan føre til redusert antikoagulasjon, og det anbefales derfor at antikoagulasjonsparametre måles når warfarin blir administrert samtidig med ritonavir. |
| Antikonvulsiva | karbamazepin*, fenobarbital, fenytoin, primidon ↓klonazepam ↓divalproeks, lamotrigin |
Karbamazepin reduserer AUC og Cmax for nirmatrelvir med henholdsvis 55 % og 43 %. Fenobarbital, fenytoin og primidon er sterke CYP3A4-induktorer, og dette kan føre til redusert eksponering for nirmatrelvir og ritonavir og mulig tap av virologisk respons. Samtidig bruk av karbamazepin, fenobarbital, fenytoin og primidon og Paxlovid er kontraindisert (se pkt. 4.3). En dosereduksjon av klonazepam kan være nødvendig ved samtidig administrering med Paxlovid, og klinisk overvåking er anbefalt. Ritonavir administrert ved høy dose i samsvar med tidligere bruk som en farmakokinetisk forsterker induserer oksidasjon via CYP2C9 samt glukuronidering og forventes derfor å føre til reduksjon av plasmakonsentrasjonen av antikonvulsiva. Nøye overvåking av serumnivå eller terapeutisk effekt anbefales når disse legemidlene administreres samtidig med ritonavir. |
| Antikortikosteroider | ↑ketokonazol (3,4 ganger høyere, 55 %) | Ritonavir hemmer CYP3A-mediert metabolisering av ketokonazol. På grunn av økt insidens av gastrointestinale og hepatiske bivirkninger bør dosereduksjon vurderes ved samtidig administrering med ritonavir. |
| Antidepressiva | ↑amitriptylin, fluoksetin, imipramin, nortriptylin, paroksetin, sertralin |
Ritonavir administrert ved høy dose i samsvar med tidligere bruk som et antiretroviralt middel hemmer sannsynligvis CYP2D6 og forventes derfor å øke konsentrasjonen av imipramin, amitriptylin, nortriptylin, fluoksetin, paroksetin og sertralin. Nøye overvåking av terapeutisk effekt og bivirkninger anbefales når disse legemidlene administreres samtidig med antiretrovirale doser av ritonavir. |
| Giktmidler | ↑kolkisin | Konsentrasjonen av kolkisin forventes å øke ved samtidig administrering med ritonavir. Det har vært rapportert livstruende og fatale legemiddelinteraksjoner hos pasienter behandlet med kolkisin og ritonavir (CYP3A4- og P-gp-hemming). Samtidig bruk av kolkisin og Paxlovid er kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Anti-HCV | ↑glekaprevir/pibrentasvir ↑sofosbuvir/velpatasvir/ voksilaprevir |
Serumkonsentrasjonen kan øke fordi ritonavir hemmer P-gp, BCRP og OATP1B. Samtidig administrering av glekaprevir/pibrentasvir og Paxlovid anbefales ikke på grunn av økt risiko for ALAT-økning forbundet med økt eksponering for glekaprevir. Serumkonsentrasjonen kan øke fordi ritonavir hemmer OATP1B. Samtidig administrering av sofosbuvir/velpatasvir/voksilaprevir og Paxlovid anbefales ikke. Se preparatomtalen til sofosbuvir/ velpatasvir/voksilaprevir for mer informasjon. |
| Antihistaminer | ↑feksofenadin ↑loratadin ↑terfenadin |
Ritonavir kan modifisere P-gp-mediert effluks av feksofenadin når det blir dosert som en farmakokinetisk forsterker, og kan føre til økt konsentrasjon av feksofenadin. Ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker hemmer CYP3A og forventes derfor å øke plasmakonsentrasjon av loratadin. Det anbefales å overvåke terapeutisk effekt og bivirkninger nøye når loratadin blir administrert samtidig med ritonavir. Økt plasmakonsentrasjon av terfenadin. Dette øker risikoen for alvorlig arytmi på grunn av dette legemidlet, og samtidig bruk med Paxlovid er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Anti-hiv | ↑biktegravir/ ↔emtricitabin/ ↑tenofovir ↑efavirenz (21 %) ↑maravirok (161 %, 28 %) ↓raltegravir (16 %, 1 %) ↓zidovudin (25 %, ikke bestemt) |
Ritonavir kan øke plasmakonsentrasjoner av biktegravir signifikant på grunn av CYP3A hemming. Ritonavir forventes derfor å øke absorpsjonen av tenofovir-alafenamid ved hemming av P-gp, og dermed øke den systemiske konsentrasjonen av tenofovir. Det er observert høyere forekomst av bivirkninger (f.eks. svimmelhet, kvalme, parestesi) og unormale laboratorieresultater (forhøyede leverenzymer) når efavirenz blir administrert samtidig med ritonavir. Se preparatomtalen til efavirenz for mer informasjon. Ritonavir øker serumnivået av maravirok på grunn av CYP3A-hemming. Maravirok kan gis med ritonavir for å øke eksponeringen for maravirok. Se preparatomtalen til maravirok for mer informasjon. Samtidig administrering av ritonavir og raltegravir fører til en mindre reduksjon i raltegravir-konsentrasjonen. Ritonavir kan indusere glukuronidering av zidovudin, noe som fører til lett nedsatt konsentrasjon av zidovudin. Det bør ikke være nødvendig med dosejustering. |
| Antiinfektiva | ↓atovakvon ↑bedakvilin ↑klaritromycin (77 %, 31 %), ↓14-OH-klaritromycin-metabolitt (100 %, 99 %) delamanid ↑erytromycin, ↑itrakonazol* ↑fusidinsyre (systemisk bruk) ↑rifabutin (4 ganger høyere, 2,5 ganger høyere), ↑25-o-desacetylrifabutin-metabolitt (38 ganger høyere, 16 ganger høyere) rifampicin, rifapentin sulfametoksazol/trimetoprim ↓vorikonazol (39 %, 24 %) |
Ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker induserer glukuronidering og forventes derfor å redusere plasmakonsentrasjon av atovakvon. Nøye overvåking av serumnivå eller terapeutisk effekt anbefales når atovakvon administreres samtidig med ritonavir. Det finnes ingen tilgjengelige interaksjonsstudier med ritonavir alene. På grunn av risikoen for bedakvilin-relaterte bivirkninger bør samtidig administrering unngås. Hvis nytten oppveier risikoen, skal forsiktighet utvises ved samtidig administrering av bedakvilin og ritonavir. Hyppigere elektrokardiografi og måling av transaminaser anbefales (se preparatomtalen til bedakvilin). På grunn av det brede terapeutiske vinduet til klaritromycin bør det ikke være nødvendig med en dosereduksjon hos pasienter med normal nyrefunksjon. Klaritromycindoser over 1 g per dag bør ikke administreres samtidig med ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør en reduksjon av klaritromycin-dosen vurderes: hos pasienter med en kreatininclearance på 30 til 60 ml/min bør dosen reduseres med 50 % (se pkt. 4.2 i SPC for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon). Det finnes ingen tilgjengelige interaksjonsstudier med ritonavir alene. I en interaksjonsstudie med friske, frivillige som fikk 100 mg delamanid to ganger daglig og 400/100 mg lopinavir/ritonavir to ganger daglig i 14 dager, ble eksponeringen for delamanid-metabolitten DM-6705 økt med 30 %. Hvis samtidig administrering av delamanid og ritonavir vurderes som nødvendig, anbefales svært hyppige EKG-målinger under hele behandlingsperioden med Paxlovid, på grunn av risikoen for QTc-forlengelse forbundet med DM-6705 (se pkt. 4.4 i SPC og preparatomtalen til delamanid). Itrakonazol øker AUC og Cmax for nirmatrelvir med henholdsvis 39 % og 19 %. Ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker hemmer CYP3A4 og forventes derfor å øke plasmakonsentrasjon av itrakonazol og erytromycin. Nøye overvåking av terapeutisk effekt og bivirkninger anbefales når erytromycin eller itrakonazol blir administrert samtidig med ritonavir. På grunn av risikoen for vesentlig økning i eksponering for fusidinsyre (systemisk bruk), og dermed av relaterte bivirkninger, bør samtidig administrering unngås med mindre tverrfaglig samarbeid kan sikre god veiledning. En økning i eksponering av rifabutin er forventet på grunn av hemmingen av CY3A4 av ritonavir. Det anbefales at en tverrfaglig gruppe konsulteres for å veilede om samtidig administrering og behovet for en reduksjon av rifabutindosen. Rifampicin og rifapentin er en sterke CYP3A4-induktorer, og dette kan føre til redusert eksponering for nirmatrelvir/ritonavir, potensielt tap av virologisk respons og mulig resistens. Samtidig bruk av rifampicin eller rifapentin og Paxlovid er kontraindisert (se pkt. 4.3). Det bør ikke være nødvendig med dosejustering av sulfametoksazol/trimetoprim ved samtidig behandling med ritonavir. Samtidig administrering av vorikonazol og ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker bør unngås, med mindre en vurdering av nytte/risiko for pasienten rettferdiggjør bruk av vorikonazol. |
| Antipsykotika |
↑klozapin ↑pimozid |
På grunn av risikoen for økning i eksponering for klozapin, og dermed av relaterte bivirkninger, bør samtidig administrering unngås med mindre tverrfaglig samarbeid kan sikre god veiledning. Ritonavir hemmer trolig CYP2D6 og forventes derfor å øke konsentrasjonen av haloperidol, risperidon og tioridazin. Nøye overvåking av terapeutisk effekt og bivirkninger anbefales når disse legemidlene administreres samtidig med antiretrovirale doser av ritonavir. Siden ritonavir hemmer CYP3A, forventes konsentrasjonen av lurasidon å øke. Samtidig administrering av lurasidon er kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). Samtidig administrering av ritonavir fører sannsynligvis til økt plasmakonsentrasjon av pimozid og er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3). Siden ritonavir hemmer CYP3A, forventes konsentrasjonen av kvetiapin å øke. Samtidig administrering av Paxlovid og kvetiapin er kontraindisert fordi det kan øke kvetiapin-relatert toksisitet (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Legemidler mot benign prostatahyperplasi | ↑silodosin | Samtidig administrering er kontraindisert på grunn av risiko for postural hypotensjon (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Beta2-agonist (langtidsvirkende) | ↑salmeterol | Ritonavir hemmer CYP3A4, og en uttalt økning i plasmakonsentrasjonen av salmeterol kan derfor forventes. Dette fører til økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger assosiert med salmeterol, inkludert QT-forlengelse, palpitasjoner og sinustakykardi. Samtidig bruk med Paxlovid skal derfor unngås. |
| Kalsiumkanalblokkere | ↑amlodipin, ↑diltiazem, ↑felodipin, ↑nikardipin, ↑nifedipin, ↑verapamil ↑lerkanidipin |
Ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker eller som et antiretroviralt middel hemmer CYP3A4 og forventes derfor å øke plasmakonsentrasjonen av kalsiumkanalblokkere. Nøye overvåking av terapeutisk effekt og bivirkninger anbefales når amlodipin, diltiazem, felodipin, nikardipin, nifedipin eller verapamil administreres samtidig med ritonavir. På grunn av risiko for vesentlig økning i eksponering for lerkanidipin, og dermed av relaterte bivirkninger, bør samtidig administrering unngås med mindre tverrfaglig samarbeid kan sikre god veiledning. |
| Kardiovaskulære legemidler | ↑aliskiren ↑cilostazol klopidogrel ↑eplerenon ↑ivabradin ↑tikagrelor |
Unngå samtidig bruk med Paxlovid. Dosejustering av cilostazol anbefales. Se preparatomtalen til cilostazol for mer informasjon. Samtidig administrasjon med klopidogrel kan redusere nivåer av aktiv klopidogrel metabolitt. Unngå samtidig bruk med Paxlovid. Samtidig administrering med eplerenon er kontraindisert på grunn av risiko for hyperkalemi (se pkt. 4.3). Samtidig administrering med ivabradin er kontraindisert på grunn av risiko for bradykardi og ledningsforstyrrelser (se pkt. 4.3 i SPC). På grunn av risikoen for vesentlig økning i eksponering for tikagrelor, og dermed av relaterte bivirkninger, bør samtidig administrering unngås med mindre tverrfaglig samarbeid kan sikre god veiledning. |
| Cystisk fibrose transmembran konduktansregulator-forsterkere | ↑eleksakaftor/ tezakaftor/ivakaftor, ↑ivakaftor, ↑tezakaftor/ivakaftor lumfakaftor/ivakaftor |
Dosen må reduseres ved samtidig administrering med Paxlovid. Se respektive preparatomtaler for mer informasjon. Samtidig administrering er kontraindisert på grunn av potensielt tap av virologisk respons og mulig resistens (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Dipeptidylpeptidase 4 (DPP4)-hemmere | ↑saksagliptin | Dosejustering av saksagliptin til 2,5 mg én gang daglig anbefales. |
| Endotelinantagonister | ↑bosentan ↑riociguat |
Samtidig administrering av bosentan og ritonavir førte til en økning av steady-state maksimalkonsentrasjon av bosentan (Cmax) og AUC. Unngå samtidig bruk med Paxlovid. Se preparatomtalen til bosentan for mer informasjon. Serumkonsentrasjonen kan øke fordi ritonavir hemmer CYP3A og P-gp. Samtidig administrering av riociguat og Paxlovid anbefales ikke (se preparatomtalen til riociguat). |
| Ergotderivater | ↑dihydroergotamin, ↑ergonovin, ↑ergotamin, ↑metylergonovin |
Samtidig administrering av ritonavir fører sannsynligvis til økt plasmakonsentrasjon av ergotderivater og er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3i SPC). |
| Gastrointestinale motilitetsregulerende midler | ↑cisaprid | Økt plasmakonsentrasjon av cisaprid. Dette fører til økt risiko for alvorlige arytmier forårsaket av dette legemidlet, og samtidig bruk med Paxlovid er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Naturlegemidler | johannesurt | Naturlegemidler som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum), på grunn av risikoen for redusert plasmakonsentrasjon og redusert klinisk effekt av nirmatrelvir og ritonavir. Samtidig bruk med Paxlovid er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). |
| HMG-CoA- reduktasehemmere |
↑lovastatin, simvastatin |
HMG-CoA-reduktasehemmere som har stor grad av CYP3A-metabolisering, forventes å ha markant høyere plasmakonsentrasjon når de administreres samtidig med ritonavir ved høy dose i samsvar med tidligere bruk som et antiretroviralt middel eller som en farmakokinetisk forsterker. Siden økt konsentrasjon av lovastatin og simvastatin kan predisponere pasienter for myopati, inkludert rabdomyolyse, er kombinasjon av disse legemidlene og ritonavir kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). |
| ↑atorvastatin, rosuvastatin (31 %, 112 %)* |
Metaboliseringen av atorvastatin er mindre avhengig av CYP3A. Selv om eliminasjonen av rosuvastatin ikke er avhengig av CYP3A, er økt eksponering for rosuvastatin rapportert ved samtidig administrering av ritonavir. Mekanismen bak denne interaksjonen er ikke klarlagt, men den kan være et resultat av transporterhemming. Når ritonavir blir dosert som en farmakokinetisk forsterker eller som et antiretroviralt middel, bør laveste dose av atorvastatin eller rosuvastatin administreres. | |
|
↑fluvastatin, pravastatin |
Selv om pravastatin og fluvastatin ikke er avhengig av CYP3A for metabolisering, kan eksponering for disse økes på grunn av transporterhemming. Vurder midlertidig seponering av pravastatin og fluvastatin under behandling med Paxlovid. | |
| Hormonelle antikonseptiva | ↓etinyløstradiol (40 %, 32 %) | På grunn av redusert konsentrasjon av etinyløstradiol bør en barrieremetode eller annen ikke-hormonell prevensjonsmetode vurderes ved samtidig bruk av ritonavir ved høy dose i samsvar med tidligere bruk som et antiretroviralt middel eller en farmakokinetisk forsterker. Ritonavir endrer trolig blødningsprofilen og reduserer effekten av prevensjonsmidler som inneholder østradiol. |
| Immunsuppressiva | ↑voklosporin | Samtidig administrering er kontraindisert på grunn av risiko for akutt og/eller kronisk nefrotoksisitet (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Immunsuppressiva | Kalsinevrinhemmere: ↑ciklosporin, ↑takrolimus mTOR-hemmere: ↑everolimus, ↑sirolimus |
Ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker hemmer CYP3A4 og forventes derfor å øke plasmakonsentrasjonen av ciklosporin, everolimus, sirolimus og takrolimus. Samtidig administrering bør kun vurderes dersom nøye og regelmessig overvåking av blodkonsentrasjoner av immunsuppressiva utføres. Dette for å redusere dosen av det immunsuppressive midlet i samsvar med de nyeste retningslinjene og unngå overeksponering og påfølgende økning av alvorlige bivirkninger av det immunsuppressive midlet. Det er viktig at nøye og regelmessig overvåking ikke bare utføres under samtidig administrering med Paxlovid, men også etter at behandlingen med Paxlovid er avsluttet. Det er nødvendig med et tverrfaglig samarbeid for å håndtere kompleksiteten ved samtidig administrering, noe som er en generell anbefaling ved håndtering av legemiddelinteraksjoner (se pkt. 4.4 i SPC). |
| Januskinase (JAK)-hemmere | ↑tofacitinib ↑upadacitinib |
Dosejustering av tofacitinib er anbefalt. Se preparatomtalen til tofacitinib for mer informasjon. Doseringsanbefalinger for samtidig administrering av upadacitinib og Paxlovid avhenger av indikasjonen for upadacitinib. Se preparatomtalen til upadacitinib for mer informasjon. |
| Lipidmodifiserende midler | ↑lomitapid | CYP3A4-hemmere øker eksponeringen for lomitapid, og sterke hemmere gir omtrent 27 ganger høyere eksponering. Siden ritonavir hemmer CYP3A, forventes konsentrasjonen av lomitapid å øke. Samtidig bruk av Paxlovid og lomitapid er kontraindisert (se preparatomtalen til lomitapid) (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Legemidler mot migrene | ↑eletriptan ↑rimegepant |
Samtidig administrering av eletriptan er kontraindisert de første 72 timene etter inntak av Paxlovid på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger, inkludert kardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser (se pkt. 4.3 i SPC). Unngå samtidig bruk med Paxlovid. |
| Mineralokortikoid-reseptorantagonister | ↑finerenon | Samtidig administrering er kontraindisert på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger inkludert hyperkalemi, hypotensjon og hyponatremi (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Muskarinreseptor-antagonister | ↑darifenacin ↑solifenacin |
På grunn av risikoen for vesentlig økning i eksponering for darifenacin, og dermed av relaterte bivirkninger, bør samtidig administrering unngås med mindre tverrfaglig samarbeid kan sikre god veiledning. På grunn av risikoen for vesentlig økning i eksponering for solifenacin, og dermed av relaterte bivirkninger, bør samtidig administrering unngås med mindre tverrfaglig samarbeid kan sikre god veiledning. |
| Psykoleptika, andre antipsykotika |
↑aripiprazol, ↑brekspiprazol, |
Dosejustering av aripiprazol og brekspiprazol anbefales. Se preparatomtaler til aripiprazol og brekspiprazol for mer informasjon. |
| ↑kariprazin | Samtidig administrering er kontraindisert på grunn av økt eksponering av kariprazin og dets aktive metabolitter i plasma (se pkt. 4.3 i SPC). | |
| Opioidantagonister | ↑naloksegol | Samtidig administrering er kontraindisert på grunn av risiko for symptomer på opioidabstinens (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Fosfodiesterase (PDE5)-hemmere | ↑avanafil (13 ganger høyere, 2,4 ganger høyere) ↑sildenafil (11 ganger høyere, 4 ganger høyere) ↑tadalafil (124 %, ↔) ↑vardenafil (49 ganger høyere, 13 ganger høyere) |
Samtidig bruk av avanafil, sildenafil, tadalafil og vardenafil med Paxlovid er kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Sedativa/hypnotika | ↑alprazolam (2,5 ganger høyere, ↔) ↑buspiron ↑klorazepat, ↑diazepam, ↑estazolam, ↑flurazepam ↑oral midazolam (1330 %, 268 %)* og parenteral midazolam ↑triazolam (> 20 ganger høyere, 87 %) |
Metaboliseringen av alprazolam blir hemmet etter introduksjon av ritonavir. Det skal utvises forsiktighet de første dagene alprazolam blir administrert samtidig med ritonavir ved høy dose i samsvar med tidligere bruk som et antiretroviralt middel eller som en farmakokinetisk forsterker, før induksjon av alprazolam-metaboliseringen inntreffer. Ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker eller som et antiretroviralt middel hemmer CYP3A og forventes derfor å øke plasmakonsentrasjon av buspiron. Nøye overvåking av terapeutisk effekt og bivirkninger anbefales når buspiron administreres samtidig med ritonavir. Samtidig administrering av ritonavir fører sannsynligvis til økt plasmakonsentrasjon av klorazepat, diazepam, estazolam og flurazepam og er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). Midazolam blir i stor grad metabolisert via CYP3A4. Samtidig administrering av Paxlovid kan forårsake en stor økning i konsentrasjonen av midazolam. Plasmakonsentrasjonen til midazolam forventes å bli signifikant høyere når midazolam gis oralt. Samtidig administrering av Paxlovid med oralt administrert midazolam er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3), og forsiktighet skal utvises ved samtidig administrering av Paxlovid og parenteral midazolam. Data på samtidig bruk av parenteral midazolam og andre proteasehemmere tyder på muligens 3 til 4 ganger høyere plasmanivå av midazolam. Hvis Paxlovid blir administrert samtidig med parenteral midazolam, skal det gjøres på intensivavdeling eller under lignende forhold, hvor det sørges for nøye klinisk overvåking og egnet medisinsk behandling hvis det oppstår respirasjonsdepresjon og/eller langvarig sedasjon. Justering av midazolam-dosen bør vurderes, spesielt hvis det blir administrert mer enn én enkeltdose midazolam. Samtidig administrering av ritonavir fører sannsynligvis til økt plasmakonsentrasjon av triazolam og er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3 i SPC). |
| Sovemedisin | ↑zolpidem (28 %, 22 %) | Zolpidem og ritonavir kan administreres samtidig hvis pasienten overvåkes nøye med tanke på sedativ effekt. |
| Røykeavvenningspreparat | ↓bupropion (22 %, 21 %) | Bupropion blir primært metabolisert via CYP2B6. Samtidig administrering av bupropion og gjentatte doser av ritonavir forventes å redusere nivået av bupropion. Induksjon av bupropionmetabolisering antas å være årsaken til denne effekten. Det er imidlertid også vist at ritonavir hemmer CYP2B6 in vitro, og anbefalt dose av bupropion bør ikke overskrides. I motsetning til det som er observert ved langvarig administrering av ritonavir, var det ingen signifikant interaksjon med bupropion etter kortvarig administrering av lave doser ritonavir (200 mg to ganger daglig i 2 dager), noe som tyder på at reduksjonen i bupropion-konsentrasjon kan inntre flere dager etter oppstart av samtidig administrering av ritonavir. |
| Steroider | budesonid, flutikasonpropionat til inhalasjon, injeksjon eller intranasal bruk, triamcinolon ↑deksametason ↑prednisolon (28 %, 9 %) |
Systemiske effekter av kortikosteroider, inkludert Cushings syndrom og binyresuppresjon (86 % redusert plasmanivå av kortisol), har vært rapportert hos pasienter som fikk ritonavir og flutikasonpropionat til inhalasjon eller til intranasal bruk. Lignende effekter kan også forekomme med andre kortikosteroider som blir metabolisert via CYP3A, f.eks. budesonid og triamcinolon. Samtidig administrering av ritonavir ved høy dose i samsvar med tidligere bruk som et antiretroviral middel eller som en farmakokinetisk forsterker og disse glukokortikoidene, anbefales ikke, med mindre den potensielle nytten oppveier risikoen for systemiske kortikosteroideffekter. En reduksjon av glukokortikoid-dosen bør vurderes, samt nøye overvåking av lokale og systemiske effekter, eventuelt bytte til et glukokortikoid som ikke er et substrat for CYP3A4 (f.eks. beklometason). Ved seponering av glukokortikoider kan en mer langvarig nedtrapping være nødvendig. Ritonavir dosert som en farmakokinetisk forsterker eller som et antiretroviralt middel hemmer CYP3A og forventes derfor å øke plasmakonsentrasjon av deksametason. Nøye overvåking av terapeutisk effekt og bivirkninger anbefales når deksametason administreres samtidig med ritonavir. Nøye overvåking av terapeutisk effekt og bivirkninger anbefales når prednisolon administreres samtidig med ritonavir. AUC for metabolitten prednisolon steg med 37 % og 28 % etter henholdsvis 4 og 14 dagers behandling med ritonavir. |
| Erstatnings- behandling med tyreoideahormon | levotyroksin | Det er rapportert tilfeller etter markedsføring som tyder på en potensiell interaksjon mellom legemidler som inneholder ritonavir og levotyroksin. Tyreoideastimulerende hormon (TSH) bør overvåkes hos pasienter som behandles med levotyroksin, i hvert fall den første måneden etter at behandling med ritonavir er startet/avsluttet. |
| Vasopressinreseptor-antagonister | ↑tolvaptan | Samtidig administrering er kontraindisert på grunn av risiko for dehydrering, hypovolemi og hyperkalemi (se pkt. 4.3 i SPC). |
DISCLAIMER: Denne informasjonen skal IKKE erstatte råd fra kvalifisert lege eller annet helsepersonell. Informasjonen gitt her er kun til informasjonsformål. Dette verktøyet dekker ikke alle mulige legemiddelinteraksjoner. Selv om vi forsøker å gi nøyaktig og oppdatert informasjon, gis det ingen garantier.
Forkortelser: ALAT = alaninaminotransferase, AUC = areal under kurven.
* Resultater fra interaksjonsstudier utført med Paxlovid.